Malin - Mari - Marte

Endelig kommer vi med en oppdatering fra Afika igjen, denne gangen fra hovedstaden Accra. Oppoldet vaart paa Kumasi Cilderens Home er naa over, og tiden vaar igjen her naermer seg slutten.

I forje innlegg leste dere om at vi kjoepte inn materiale til aa gjoere tilstandene paa barnejemmet bedre. Oppussingen av barnejemmet er et veldig stort prosjekt, derfor konsentrerte vi oss om det det var mest behov for.
Resultatet ble supert og ungene smilte fra oere til oere. Vi husker spessiellt godt en gutt som var stolt over at an naa ar en seng aa sove i. Vi reparerte i alt 6 koeyesenger, som tilsvarer 12 sengeplasser. Det maatte en del materiale til da de var veldig oedelagte foer vi startet. Vinduene var ogsaa noe de trengte saart, naa kan barne sove toert om natten Bebirommet ble fantastisk, med flotte fliser i god kvalitet.
De resterende pengene brukte vi paa skuffeseksjoner til aa ha klaer i, Stellematter til a ha over trebordene som ble brukt, rengjoringsutstyr til gulvene, oppbevaringsbokser, m.m...
Skulle virkelig oenske vi kunne a lagt ut bilder, men denne internettcafeen tillater det ikke... Vi haaper paa a finne en i loepet av noen dager, saa dere kan se hva innsamlingen er blitt brukt til.
Siste kvelden hos vertsfamilien fikk vi servert pizza og cola, det var stort!

Saa bar det til Accra. Vi var paa bussstasjoen kl 11.30 da bussen skulle gaa derifra 12.00, det gjorde den ikke. Da klokken passerte 2 ble vi utolmodige og proevde aa ordne egen skyss. Noen gutter vi moette fra Amerika som ogsaa skulle til Accra gikk ut for aa finne en ”tro tro”. De fant en, men ventetiden vaar var enda ikke over. Da vi skulle faa tilbake pengene for bussbiletten var ikke ekspeditoerne saerlig hjelpsomme. De 4 guttene fikk tilbake sin del, men et canadisk par, de to irske jentene vi har reist med tidligere og oss fikk ikke. De mente at de ikke hadde nok penger i kassen, selv om vi saa flere ganger at de rundt oss kjoepe billetter og betalte store summer... Etter to timer med oppfinnsomme argumenter fikk vi det til og reisen til Accra med tro tro stratet endelig Etter en hompete, 6 timerslang, nonstop busstur var det godt og komme frem.

Vel fremme i Accra fant vi et soett lite billig hotell, hvor nesten elle i trotroen ble boende. Det var et koselig BILLIG hotell. Bare kr 25,- natten, derfor har vi bestemt oss for aa bli her en stund. Kvelden vi kom ble en sen kveld med mye prat og kos. Det var i hvertfall veldig sent for oss, da vi var vant med aa legge oss i 8-9 tiden i Kumasi. Personalet paa hotellet er veldig flotte, morsomme mennesker, vi satt oppe og pratet med de og amerikanerne til laaaangt paa natt...

Dagen etter dro vi til ”Ghana National Theatre” hvor det skulle vaere en hyllestkonsert for Micale Jackson, i hvertfalll var det det vi trodde. Da vi kom frem viste det seg at det var forje uke de hadde minnesmarkeringen. Det var derfor innspilling til en afrikansk versjon av IDOL, med sanger paa det lokale spraaket TWI. Vi satt i salen naermest i sjokk, da dette var meget annerledes fra versjonen i Norge, men alikevel utrolig underoldende. Sangene var veldig fengende mensettingen rundt var meget annerledes. Det var en fantastisk stemning der, mange stod opp og danset, sang og ropte. Har filmet, slik at dere faar en liten smakebit naar vi kommer hjem. Vaertsfamilien vi bodde hos var veldig fan av dette programmet, og da vi var i Kumasi danset og sang de med forran TV’en. Programmet er tydeligvis veldig stort her.

Vi ar sett Obama!!! Eller i hverfall nesten... Paa grunn av sikkertet maatte desverre Obama tale innendoers, hvor bare inviterte gjester fikk komme. Og han inviterte ikke oss, hva er det for noe??? Sikkerheten ble ikke godkjent ute der han geenltig skulle tale, paa grunn av flommen som har vaert i Accra... Vi dro derfor til ”Crocrobite beach” hvor vi tilbrakte hele dagen. Det er et sted som ligger ca 20 min fra Accra i ”Ghanatid”. 20 min her er nemlig en time her.. Stranden var helt fantastik, og reisen var utrolig vaert det. Vi maatte kjoere banankano over en lagune for aa komme til stranden. Paa stranden var det mye kos med shellplukking, volleyball, bading og god mat. Det var paa denne stranden vi ”saa” Obama. Han var i et helikopter rett over hodene vaares, det var tilsammen 6 helikoptere som passet paa. Om vi ikke direkte saa han, maa han ha sett oss! Paa stranden var det nesten ingen mennesker, og vi stod og vinket som bare det, Hvor ellers skulle han ha holdt blikket sitt??

Paa stranden i Accra, Labadi Beach, rei Marte og Mari i dag. Det var morsomt. Andre ”morsomheter” paa stranden i Accra er at det flyter soeppel rundt i havet. Blandt annet bleier og kondomer... Det blir derfor ikke mye bading paa oss...

Takk for oss for denne gangen, haaper igjen at vi faar lagt ut bilder snart!

Heihei alle nordboere!!

Da er det vel mer enn paa tide med en liten oppdatering fra ekvator, eller hva?

Hvor skal vi begynne denne gangen tro? Det skjer noe her hele tiden, og vi har fortsatt ikke vendt oss til lukter, mat og syn som moeter oss i hverdagen her nede... Arbeidet paa Kumasi Childrens Home begynner og naerme seg slutten, og det er trist at vi ikke kan vaere der sammen med de nydelige barna lenger.. Vi har bidratt med stellesaker, omsorg og kjaerlighet saa langt - og naa har vi satt igang et avsluttende prosjekt som vi kan takke dere alle sammen som har stoettet oss for!! Dere lurer kanskje paa hva vi har stelt i stand?

For det forste kan vi nevne:

- ca 1000 bleier til de minste, samt babypudder og vaatservietter
- babymat
- nye haandkler (det trengtes)
- leker og klaer fra Norge

Ogsaa:

- vi har kjopt inn fliser, sement - og leid inn et team som skal legge dette for oss. (Soverommet er i forferdelig stand)
- nye toalettseter til alle doene (Det fantes nemlig ikke toalettseter der, stakkars barn)
- nye glassplater til vinduene (Det regner inn paa mange av de eldste barna, spesielt naa i regntiden!)

Alt dette skal gjennomfores i morgen, og vi ser fram til litt oppdateringer! TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT!!

Over til noe annet - vi har funnet fristedet vaart, endelig!! I stedet for aa ligge inne paa rommet vaart store deler av dagen aa lese, har vi naa funnet et kjempeflott badebasseng. Vi har slappet av her tre dager paa rad naa, badet, spist pizza, og solt oss! (Det har til en forandring vaert sol, hurra!!) Saa naa bruker vi Aloe Vera som aldri foer, fordi vi ligner paa noen rosa julegriser alle sammen!! (Kanskje like greit vi ikke faar lagt ut bilder? Hehe)

Vi har ogsa vaert i Kumasi Zoo - en slags dyrepark av elendig standard.. Det var masse flotte dyr der, men desverre var alle dyrene stengt inne i relativt smaa bur - noe som gjorde opplevelsen litt kjedelig!! De stakkars dyra burde faatt plass i Kristiandsand dyrepark i stedet for, syns naa vi!!

I gaar bestemte vi oss ogsa for aa ta oss en tur paa markedet. Vi har maattet manne oss litt opp til dette, gi og med at markedet er som en gigantisk laburint med selgere som prakker paa deg ting overalt! Som de tre eneste hvite menneskene paa markedet midt i svarteste Afrika, er det ikke rart vi vekker oppsikt. Det er Angelina Jolie, Britney Spears og Celine Dion paa tur liksom!! Alle er opptatte av obroniene (de hvite menneskene med MASSE penger)!
Fornoyd trasket vi av gaarde - nye sko hadde vi kjopt og er flott fruktkniv til de daglige ananasene vaare.. Endelig en ren kniv. Idyllisk nok til aa vaere Afrika!

Marte vandrer med nesa i sky - i Kumasi by!! Plutselig skjer det noe som ikke akkurat var forventet... En liten, men noksa sinna ghaneser prikket meg paa ryggen og synet er skremmende!! Han hadde gatt paa kniven min - og blodde naa veldig fra leggen!! Da var helvete i gang!! Det blir helt kaos rundt oss, og alle stormer til!! Foer vi vet ordet av det er vi i midten av en ring med 50 kaotiske afrikanere!! Alle hoier og skriker - noen skal anmelde oss, andre skal faa oss til aa betale den stakkars mannen!!

Til vaar store lettelse er saaret langt mindre enn det ser ut til, og det ligner et PITTLITTE saar fra en shaver. Naar det slutter aa blo, syns ikke saaret en gang!! Men allikevel maatte vi traa til - vi ville jo ikke faa noen sinna ghanesere paa nakken.. Saa da bar det av sted til tre ulike apoteker, og den EKSTREMT knivstukkede mannen mente at han maatte paa sykehuset for aa faa nodvendige smertestillende sproyter!! Men da satt vi ned foten, og fortalte at vi var erfarne medisinstudenter fra Norge. Han bet paa kroken - og vi slapp unna med plaster, saarrens, bandasje, 3 ulike typer smertestillende i pilleform! Maken til morsk type skal man lete lenge etter altsaa!! Skikkelig harding dette!! Hehe - hendelsen i seg selv var skremmende, men i ettertid kan vi ikke gjoere annet enn aa le!! Det er ikke alle som kan si at de har vaert innvolvert i knivstikking i Ghana! Eller hva?

Ellers kan vi si at vi reiser til Accra paa torsdag, Barrack Obama kommer for aa tale og dette vil vi nodig gaa glipp av!! Saa da blir vi backpackere den siste uken, og gleder oss stort til rennende vann, ordentlig toalett og aircondition om natten! Vi kan ikke akkurat skryte paa oss noen godlukt i den tilstanden vi er i naa, saa det skal bli deilig aa komme til oss selv igjen!!

Skriver igjen naar vi er kommet til Accra!! (Haaper aa faa lagt ut bilder ogsaa!)
Ellers gleder vi oss stort til aa se igjen alle kjente, og smake ordentlig norsk mat igjen!!

So long!!

Vi bestemte oss for aa unne oss en helg med ordentlig toalett, dusj og vifte for en helg! Vi bestemte oss for aa dra til Cape Coast sammen med Lisa og Katie, to irske frivillige vi moette i Accra den foerste uken. Bussturen skulle ta 4 timer, og vi gledet oss til aa se kysten igjen.. Det startet imidlertidig veldig greit, bussen var i god stand, og radioen hadde et akseptabelt lydnivaa! Men saa etter noen timers kjoering, befant vi oss midt en dyp regnskog! Her ble det full stopp, da tre busser hadde skjenet ut og lagt seg paa tvers av veien, kan jo nevne at dette faktisk er den eneste veien - saa da ble vi selvfoelelig staaende bom stille! Det er som nevnt tidligere ikke noe system her i landet, saa biler, busser, og trailere stroemmet til. Virker som alle SKULLE forbi de tre stakkars bussene! Helt haaploest! Vi ble staaende i ca 1 time, og maatte gaa ca 1 km i hete, og med baggasje drassende paa slep for aa bytte buss! Hehe.. Det trengtes omtrent 30 menn til aa faa i gang denne bussen, og du kan tro de var stolte naar de kom inn i bussen igjen.. Ekte hverdagshelter det her altsaa!

Oppholdet i Cape Coast var avslappende, deilig med litt luksus! Vi hadde haapet paa godt vaer, men det var derimot regn og overskyet som vanlig!! Huff Stranden var det ikke vits aa haape paa, saa vi dro en tur til Kakum Park. Dette er en en nasjonalpark, som ligger i Ghanas regnskog. Det var et kjempeflott omraade, med flott natur og en egen loype oppe i traerene som var laget av smale hengebroer. Vi fikk vaar egen guide, og det var utrolig morro aa proeve ut disse hengebroene som var ca 70 meter over bakken.

Naa skal vi hjemover til Kumasi igjen, haaper turen gaar lett som en plett!
Vi haaper paa aa faa lagt ut en del bilder snart, saa dere kan se litt av hva vi opplever!!

Vi skriver snart igjen!!

Etter besøket på barnehjemmet, dro vi tre muskiteene inn til ”sentrum” av Kumasi. Postkontoret og apoteket var stengt, men en rolig butikk der de selger mat som minner om den hjemme var åpen. Vi kjøpte ”Choco Delight” (sjokoladepålegg) samt mye mer. Det ble godt med litt variasjon fra ”jelof” 
I butikken skjedde det noe utrolig. Det kom en familie bort til oss og spurte hvor vi var fra… Han svarte tilbake og ikke forventet ” vi e fra Trondheim”! Utrolig! Det var en ghanesisk familie som hadde flyttet fra Ghana til Norge for ca. 15 år siden. Virkelig hyggelige mennesker. De insisterte på å kjøre oss hjem. (jippi, vi fikk en liten smak av aircondition i bilen) På veien hjem stoppet vi innom moren til faren i familien, hun var veldig hyggelig/søt. Familien inviterte oss til deres hjem her i Kumasi. Gleder oss til dette da de sa de har vaffeljern og tatt med noen ingredienser og pålegg fra Norge 

Søndag.
I dag gikk mye av dagen til lesing. Det går i Twilight, og Stieg Larsson. Utover ettermiddagen dro vi inn til byen med de to eldste barna i familien. Mye var stengt, da det er søndag og ghaneserne tilbringer mye av dagen i kirken. (egentlig hver dag, men ekstra på søndager). Vi dro derfor ned til markedet, det var litt skummelt. Folk overalt! En mann fulgte etter oss lenge, og vi måtte til slutt småløpe, for å komme oss vekk fra han:O Han var ute etter sekken vår, sa Cobbie. Da vi kom hjem fra markedet var moren i familien hjemme, Helen. Hun er veldig hyggelig og tydeligvis vant med å ha gjester fra andre land hos seg. Vi fikk pannekaker til middag, Martes yndlingsrett. Håper vi får det snart igjen!

Mandag
I dag var vår første arbeidsdag. Vi ble plassert på hver vår avdeling. (Marte og Mari på hver sin gutteavdeling og Marlin på en jenteavdeling)
Dagen gikk til; mating, oppvask, leke, bade og bleieskift. Barna var fra få måneder til muligens 2 år. Vanskelig å se da noen av de er veldig spe. (mellom 5-10 barn var det på hver avdeling den tiden vi var der). De andre barna på avdelingene var enten i barnehage, eller skole. Noen av de med mentale sykdommer var på utplassering til å veve. Godt tiltak!
Vi har opplevd tydelig at oppdragelsen her i landet er annerledes enn den hjemme. Vi må minne oss selv på at det er VI som er på besøk!
Det blir brukt fysisk straff om de gjør noe galt, og ”fraktingen” av barna foregår ved et løft i armkroken. Muligens effektivt, men ikke særlig behagelig kan vi høre fra skrikene. Vi håper å få vist at å bruke ”den strenge stemmen” og ”ansiktsutrykket” også fungerer. (På en diskret-lærende måte)
Vi fikk delt ut noen leker, som barna ble veldig glade for. De som arbeider der tar seg nok av resten av utdelingen…
Etter endt arbeidsdag dro vi inn til byen igjen. Der kjøpte vi mye pampers, våtservietter, morsmelkerstatning og talkum. Dette var etter barnehjemmets ønske, vi så også veldig tydelig at de trengte dette. Det ble brukt toalettpapir og tøybleier, og det var det! På den ene avdelingen hadde de noe talkum, og våtservietter, + pampers for de aller minste.

FORTSATT PROBLEMER MED AA LEGGE UT BILDER, MEN VI LEGGER UT SAA FORT VI FAAR DET TIL!!

Klokken 04.00 ble vi hentet på Pink Hostel og kjørt til bussen som skulle ta oss til Kumasi. Vi ble plassert på bakerste rad i bussen, og gledet oss stort til å sove oss gjennom den 6 timer lange turen med deilig aircondition. Det var tydeligvis bare oss på hele bussen som ville dette, fordi bønnerop og sang skimte gjennom hele bussen fra første stund. Vi satt rett under høytalerne, så for første gang i våre liv kunne vi tenke oss å betale MYE penger for hørselvern. Da bønneropene endelig var ferdig, og vi så lys i tunnelen – ble det satt på en såpeopera som kunne ligne en dårlig versjon av gode og onde dager! Denne varte sånn cirka tre timer, og lydnivået ble vel muligens skrudd opp noen hakk. Hehe! I tilegg til dette har vel ingen av oss sittet på en så humpete busstur før.

Nå har vi kommet oss til Kumasi – og vi har flyttet inn hos familien vår. Vertsmoren vår kommer ikke før på søndag, så nå er det kun hennes tre barn og en kusine som er her. Alice er 19 år, Efua er 15 år, Cobbie er 13 år, og Mami Tii er 6 år. De tar godt vare på oss, lager mat til oss, rydder opp, og varter oss opp. Vi vil veldig gjerne bidra litt for felleskapet – men får streng beskjed om at dette er noe de vil gjøre for gjestene sine. Maken til service ser man ikke hjemme i Norge.

Vi bor i en blokk, og leiligheten er nok bra til å være afrikansk standard, men ikke noe vi er vant med hjemme. Vi må fylle på toalettet hver gang vi skal på do, og vi må dusje hverandre med bøtter. Interessant! Soverommet vårt er derimot det aller fineste rommet her, så det er tydelig at det ønsker at vi skal bo bra! Vi har fått hengt opp myggnettet, og sprayer jevnlig med myggspray. Dette er parfyme for oss nå!

Natten i natt var veldig slitsom! Rett utenfor blokken vår, var det en slags begravelsefest som begynte 2100 om kvelden og varte til 0900 om morgenen. Det var HØY musikk konstant – og vi er nok enig om at sangerne kunne trengt sangkurs, for det låt ikke akkurat som Celine Dion. Det ble lite søvn på oss – så vi håper ikke dette er hverdagskost for disse naboene våre.

I dag har vi vært på besøk der vi skal jobbe – Kumasi Childrens Home. Her bor det ca. 200 barn, mange flere enn vi ventet! Noen er premature, noen har ulike handikap, noen er helt fine og barna er fra nyfødte til ung voksen alder. Vi gleder oss til å tilbringe tid sammen med dem!

PS! VI FAAR DESVERRE IKKE TIL AA LEGGE UT BILDER PER I DAG! VI JOBBER MED EN LOSNING!